En aldri så lang flytur fra Sydney til Bergen er over, og vi har vært hjemme i vel en uke. Tiden flyr avgårde. Et ufattelig bra år på Hillsong er over, og jeg savner det mer enn noen sine. Kunne lett dratt tilbake i morgen! Merker det nok enda mer når alle mine kjente og kjære drar tilbake i januar, mens jeg fortsatt er her, i Bergen. Men det som ikke dreper en, gjør en sterkere. Ser fram til den nye sesongen som ligger foran meg. Jeg har mye bra i vente!
Satt å tenkte på noe her i ste når jeg hørte på en tale av Bobbie Houston, at grunnen til at jeg kanskje ikke helt har sett fram til det jeg har i vente, det nye som er å komme, er gjerne fordi dette året har vært har vært så bra at det blir vanskelig å gi slipp på det. Vanskelig å gi slipp på 2010 og alt som kom med det, men det som var uvisst, skummelt og uerfart i begynnelsen av januar. Jeg tenkte nok det samme i fjord, at det som lå i vente, det som ventet meg i 2010 var skummelt, at 2009 kunne godt aldri ende. Og nok en gang.. 2010 kan godt aldri ende det og. Men jeg tror at om vi holder på det gamle og aldri lærer å gå framover, ta nye steg og vokse i forhold til Gud, hverandre og oss selv, så kommer vi ingen sted. Vi blir gående i en transe som vi kommer til å bli lei av, som kommer til å bli kjempe kjedelig etter hvert. Lærer ingen ting, tar aldri nye steg. Vi mennesker kan sammenlignes med et granat eple. Granateple er kalt “en juvel blant frukter” og er kjent for de mange, mange frøene som er inni (ca.600) Vi óg har mange, mange frø inni oss, men disse frøene er det Gud som har lagt i oss, for at vi skal så de inn i andre mennesker. Kom over et sykt bra bibel vers i Jesaiah 59:14-60:7 her i ste i “The message”. Konteksten er urettferdighet og det lyder som så:
“Justice is beaten back,
Righteousness is banished to the sidelines,
Truth staggers down the street,
Honesty is nowhere to be found,
Good is missing in action.
Anyone renouncing evil is beaten and robbed.
God looked and saw evil looming on the horizon—
so much evil and no sign of Justice.
He couldn’t believe what he saw:
not a soul around to correct this awful situation.
So he did it himself, took on the work of Salvation,
fueled by his own Righteousness.
He dressed in Righteousness, put it on like a suit of armor,
with Salvation on his head like a helmet,
Put on Judgment like an overcoat,
and threw a cloak of Passion across his shoulders.
He’ll make everyone pay for what they’ve done:
fury for his foes, just deserts for his enemies.
Even the far-off islands will get paid off in full.
In the west they’ll fear the name of God,
in the east they’ll fear the glory of God,
For he’ll arrive like a river in flood stage,
whipped to a torrent by the wind of God.
“I’ll arrive in Zion ( Zion er et symbol på hvor det er absolutt fred og rettferdighet, Kirken, hvor enn God og hans folk er, hvor enn du møter Gud) as Redeemer,
to those in Jacob who leave their sins.”
God’s Decree.
“As for me,” God says, “this is my covenant with them: My Spirit that I’ve placed upon you and the words that I’ve given you to speak, they’re not going to leave your mouths nor the mouths of your children nor the mouths of your grandchildren. You will keep repeating these words and won’t ever stop.” God’s orders.
“Get out of bed, Jerusalem! Wake up. Put your face in the sunlight.
God’s bright glory has risen for you.
The whole earth is wrapped in darkness,
all people sunk in deep darkness,
But God rises on you,
his sunrise glory breaks over you.
Nations will come to your light,
kings to your sunburst brightness.
Look up! Look around!
Watch as they gather, watch as they approach you:
Your sons coming from great distances,
your daughters carried by their nannies.
When you see them coming you’ll smile—big smiles!
Your heart will swell and, yes, burst!
All those people returning by sea for the reunion,
a rich harvest of exiles gathered in from the nations!
Vi, du og jeg, har det kanskje kjempe fint. I kirken, i huset ditt, i mitt hus.. men utenfor er det absolutt ikke fint. Verden er i krig og i nød. Mange vet ikke om at det fins et håp og en frelser. Mange vet ikke en gang om at det fins en land hvor soldater ikke går med våpen i gatene hver eneste dag, en verdensdel hvor mennesker har litt mer enn et gjennomsnittelig aferikansk land. Men óg utenfor vår dør i Norge, er det trengsel, nød og urettferdighet. Man trenger ikke å gå langt for å finne det. Gud har lagt noe ned i hjertet ditt. Han har sådd ord i munnen din, som ikke vil forlate deg selv om klokken tikker over på 2011. Selv om det du en gang kjente, det som en gang var tryggt, det som en gang var 2010 ikke lenger er det og du er i et nytt år. Det er mange usagte ord i din munn som er fra Gud. Kanskje du ikke vet det enda. Men de er der. De var der i 2010 og de vil fortsatt være der i 2011. I din munn, dine barns munn og barnebarns munn. Gud er en personlig Gud og en kollektiv Gud. Han har reist opp for DEG, DU betyr noe for ham og den ungdomsklubben, foreningen, felleskapet som du er med i, betyr noe for Ham. Sett ditt ansikt i Hans lys, og han vil skinne på deg. Nasjoner vil komme til deg, og høre de ord som er langt i din munn. Jeg vet ikke hvem jeg skriver til, hvem du er og hvor du er fra, men Gud har en plan for ditt liv. Han har lagt mennesker i din vei. Du er en del av andre mennesker sin vei mot Gud. Fantastisk, spennende og sant. Kan knapt vente med å se hva Gud har planlagt for deg, og for meg. Vi lever et spennende liv sammen med Gud. Et liv mot evigheten, et liv for å fylle opp hans rike. Et liv jeg ikke ville gått glipp av, for alt i verden…
YOU are MORE than blessed, Sweetie! More than blessed. HIS blessing is already upon you <3
